- Det er gledelig å presentere et positivt resultat. Resultatet er betydelig bedre enn opprinnelig budsjett. Kommunens drift er ikke i balanse, men det er merinntekter fra skatteinngang og noe lavere pensjonskostnader som gir overskuddet, sier økonomisjef Monica Helland Nordby.
Kommunedirektør Magnus Mathisen er også glad for det positive resultatet.
- Selv om vi har utfordringer i driften, særlig innenfor helse og omsorg og som følge av høye strømpriser, så er det veldig positivt med den gode skatteinngangen og at Stortinget har kompensert mye av kommunens utgifter til koronapandemien.
Overskuddet styrker kommunens disposisjonsfond, som nå er på 291,2 millioner kroner. Selv om Grimstad i likhet med de fleste kommuner i landet fikk et godt resultat i 2022, så maner kommunedirektøren til forsiktighet.
– Vi går inn i 2023 med et driftsnivå som høyere enn vi har budsjettert med. Økte behov for tjenester, stigende renter og store investeringer i skolebygg vil gjøre økonomien utfordrende de nærmeste årene. På den positive siden vil den flotte veksten i antall innbyggere gi økte inntekter som kan utligne deler av kostnadsøkningene.
Økte frie inntekter
Skatteveksten i landet ble betydelig høyere enn det Finansdepartementet anslo. Dette er hovedgrunnen til at Grimstad i likhet med mange andre kommuner fikk et godt årsresultat. For Grimstad sin del ga skatten en samlet merinntekt på 51,2 millioner kroner.
Lavere pensjonskostnader
Pensjonskostnadene ble ca. 6 millioner kroner lavere enn budsjettert. Det er grunn til å tro at streiken i 2022 for lærerne/pedagogene har påvirket pensjonskostnadene for 2022.
Koronaeffekt
Budsjettet for 2022 ble justert gjennom året i forbindelse med koronautgifter til vaksinasjon og drift. De statlige koronamidlene ble på 44,0 millioner kroner, mens de totale pandemirelaterte utgiftene for Grimstad kommune var på 58,8 millioner kroner. Grimstad sitter igjen med et merforbruk knyttet til pandemien på ca. 14,8 millioner kroner.
Resultater for hver sektor
Her er en oversikt over sektorene i kommunen og deres samlede merforbruk eller mindreforbruk i 2022:
· Helse og omsorg: Merforbruk 33,5 mill. kr.
· Oppvekst: Merforbruk 3,1 mill. kr.
· Samfunn og miljø: Merforbruk 6,4 mill. kr.
· Kommunikasjon, kultur og næring: Mindreforbruk 0,3 mill. kr.
· Stab og støtte: Mindreforbruk 0,2 mill. kr
· Fellesområdet: Mindreforbruk 1,8 mill. kr
· Selvfinansierende tjenester: Merforbruk 5,5 mill. kr
· Kirke: Balanse
· Finansområdet: Merinntekter: 46,2 mill. kr.